Galdhøpiggen – en fantastisk topptur med barn.
| Topptur | 11,5 km | Vanskelighetsgrad: Krevende | Tid: 9-12 timer| | |Område: Galdhøpiggen | Keilhaus topp | Svellnose | Jotunheimen | Spiterstulen | Juvasshytta | Norges tak | Galdhøpiggen med barn | Galdhøpiggen med hund
Hvordan kommer man seg hit?
Fra Oslo så følger man hovedveien til Lom. Fra Lom følger man fylkesvei 55, helt til man kommer til Visdalsvegen. Nå kan man følge denne veien helt opp til Spiterstulen. Her er det en stor parkeringsplass, men dette er også parkeringen til Spiterstulen turisthytte, så her er det ofte fullt. Når du har parkert så er det viktig å gå inn på turisthtytta for å betale for parkeringen.
Galdhøpiggen – På Norges tak.
Norges høyeste fjelltopp ruver over alle toppene rundt, og utsikten på en godværsdag er fantastisk.
Topper over 2000 meter:
På en topptur til Galdhøpiggen fra Spiterstulen så kan du få med deg tre topper over 2000 meter.
- Svellnose – 2272 meter over havet
- Keilhaus topp – 2355 meter over havet
- Galdhøpiggen – 2469 meter over havet
Ett par spørsmål mange lurer på:
Kan man gå til Galdhøpiggen med barn? Ja det går fint å gå til Galdhøpiggen med barn, men de må være turvante.
Kan man gå til Galdhøpiggen med hund? Ja det går fint å gå til Galdhøpiggen med hund, men husk drikke også til den firbente.
Kart Galdhøpiggen? Kart for turen til Galdhøpiggen ligger nederst i innlegget.
Men dette er en tøff tur og det betinger at barna er turvante. Det er også en fordel å forberede de godt, slik at de vet hva de kan forvente. Her er det motbakke fra start til slutt, men belønningen i hvert fall tidlig i sesongen er at man kan ake store deler av turen tilbake til Spiterstulen. Husk godt med drikke og mat/snacks til alle. Det er ingen innsjøer hvor man kan fylle på vann underveis. Det er riktignok noen småbekker i starten av turen men lenger opp er det ikke mulig å etterfylle.
Forberedelser og overnatting.
Galdhøpiggen er en tur som er blitt nevt flere ganger, men som vi aldri har fått surret oss til å gå. Vi undersøkte mulighetene for overnatting på Juvasshytta ett år, men da var det fullt. Juvasshytta er populær, og det lønner seg å booke overnatting og guide tidlig hvis du ønsker å gå til Galdhøpiggen over isbreen (Styggebreen). Husk på at det ikke er trygt å gå over breen uten at du går i taulag.
Planlegging er ikke vår sterke side, og de fleste turene vi går igjennom året er relativt spontane turer.
Denne gangen skulle vi gå med broren min og hans familie og de er heldigvis mer rutinerte på planlegging enn det vi er. Vi bestemte oss for å gå turen fra Spiterstulen, ettersom vi skulle ha med oss hund på turen. Fra Juvasshytta er det utfordrende og gå til Galdhøpiggen med hund iogmed at man må gå i taulag. Det er populært og sove på Spiterstulen så her var det desverre heller ikke noe ledig denne gangen.
Spiterstulen har i lang tid vært ett utgangspunkt for turer i Jotunheimen, og sammenligner man bildet over med bildene under ser man at det har vært stor utvikling gjennom årene.
Randsverk camping
Vi bestemte oss for å fikse overnatting på Randsverk camping. Dette er en koselig campingplass 1 time og 15 minutter unna Spiterstulen. Vi leide oss 2 enkle, men fine hytter for en rimelig penge. Randsverk camping ligger like ved Lemonsjøen som gir muligheter for fiske og bading på fine sommerdager. Vi skulle i utgangspunktet bare sove på hyttene og var derfor ute etter noe som ikke var så dyrt. Vi betalte 3200,- for 2 voksne, 2 barn og en hund (dette var ikke den enkleste hyttetypen de hadde). Denne prisen var for 2 overnattinger. Lemonsjøen er verdt ett besøk, på varme sommerdager, når vi var der var det 27 grader i skyggen og en avkjølende dukkert var deilig. Det er også mulig å leie båter for å fiske.
Turen til Galdhøpiggen med barn.
Vi parkerte på Spiterstulen ca 0915. Da var det allerede fullt med biler på parkeringsplassen. Mange folk som både skulle starte turer i fjellet og noen som faktisk kom ned. Veien opp er bomvei, og det er i tillegg parkeringsavgift ved Spiterstulen 75,- som vi betaler med glede. Du må inn i resepsjonen for å betale. Etter å ha parkert bilen, fylt opp vannflaskene og vært en runde innom toalettet var klokken allerede blitt 10.00 når vi la i vei oppover i fjellet.
Opp fra Spiterstulen til Galdhøpiggen med hund.
Turen starter med at vi krysser elva Visa. Det første stykket går bratt oppover, men det er frodig og veldig pent på starten. Vi gikk ca 400 høydemeter på den første timen. Det var varmt og det første stykket var det heldigvis små bekker hvor vår firbente 8 år gamle turkamerat kunne drikke og kjøle seg ned. Videre oppover fra den første stigningen så gikk han til alle grøftene han hørte det rant vann, men det var så lite at det rant under steinene. Heldigvis var det mye snø, og Kuling spiste snø oppover for å få i seg drikke. Er ikke hunden din vant til dette må du huske vann også til den firbente når du skal gå til Galdhøpiggen med hund.
For oss andre så var det kun noen få steder du kunne få fylt på vannflaskene underveis.
Det fortsatte oppover i steinete terreng, og de fire yngste på 7, 10, 15 og 18 som vi hadde med så vi ikke mye til. Jeg skulle gitt mye for å ha kondisjonen deres oppover i fjellet, ettersom terrenget egentlig ikke flater ut. Barna er tur vante, og vi var aldri redde for at de skulle gå seg bort. Naturen og DNT er flinke til å legge til rette med gode og godt merkede turstier i fjellet.
Første bestigningen av Galdhøpiggen.
Når vi gikk oppover kunne jeg ikke annet enn å tenke på de 3 første som besteg Galdhøpiggen i 1850. Så det helt likt ut da? gikk vi på de samme steinene, fulgte vi den samme ruten? Er det ingen ting som er forandret? Kanskje hadde vi pause på de samme plassene kanskje så vi den samme utsikten på turen mot toppen.
Men hva i all verden gikk de med? Det fantes ikke fancy tursko, tur klær eller gnagsårplaster den gangen. Men de kom seg opp til toppen allikevel. Fra Galdhøpiggen har nok utsikten vært lik for alle som har sett utover mot f.eks. Skagastølstindene. Noe bildene fra 1931 og 2025 under viser.
Varmt og slitsomt.
Vi gikk denne turen på en av sommerens varmeste dager. og det ble varmt og slitsomt for både 2 og firbente. Ett steg av gangen, ett steg nærmere toppen som Jon Almaas sa i 71∘ nord. Dette var det eneste som gikk som ett mantra inni hodet mitt en periode der.
Så kom vi til snøpartiene, og luften ble kaldere i omtrent 10 sekunder, før det ble like varmt igjen. Men det hjalp å kunne fylle capsen med snø og kjøle seg litt ned. Om det var lettere å gå på partiene med snø eller stein er jeg usikker på, ettersom begge deler har fordeler og ulemper. I det bratte terrenget så ble det til at man gikk korte skritt i snøen, og dette gjorde at leggene brant etter kort tid. Men når alt kommer til alt, med den utsikten du blir belønnet med på turen så er det verdt det. Husk å snu dere ofte slik at dere kan nyte utsikten underveis.
Snarvei til Galdhøpiggen?
Det er 2 luretopper før du ser Galdhøpiggen skinne så høyt der oppe. Ved den første luretoppen (Svellnose) satte jeg meg ned og ba de andre gå føre, da trengte jeg litt alenetid for å hente motivasjon for å gå videre. Mens jeg satt der kom det stadig folk gående nedover på nordsiden av toppen. Her viser det seg at det er en «snarvei» rundt toppen som sparer deg for mange høydemeter. Du går i snø, men det er flatt og vipps så var jeg forran de andre. De andre fikk selvfølgelig med seg 3 topper a 2000 meter, og jeg kun 2, men akkurat da var det motivasjonen jeg trengte for å komme til toppen.
Endelig kom vi til toppen av Galdhøpiggen med hund.
Etter en lang og tøff tur kom vi til Europas tak Galdhøpiggen. Det er virkelig utrolig å kunne klatre til topps på nordeuropas høyeste topp i det været vi fikk.
Med sol fra bortimot skyfri himmel, vindstille og synet av den lille kiosken på toppen gjenstår kun 200 meter med bratt motbakke før vi kunne kjøpe kald drikke, og vaffel eller pølser på toppen. Det siste stykket er tungt og bratt, og det er motiverende med komplimenter fra de som er på vei ned. De heier deg opp den siste biten. Når du står på toppen så glemmer du fort alt slitet du har vært igjennom. Turen er virkelig verdt det. Utsikten, masse hyggelige og fornøyde folk på toppen, kald drikke, matpakke og kos i sola. Fint å sitte på toppen og slappe av og nyte utsikten som bokstavelig talt kan nytes i alle retninger. Sikteskiva på toppen er også fin for å finne ut hva du ser på.
Når du er klar for turen nedover igjen, så er det også godt å vite at dette går fortere. Det beste er jo at du kan ake overalt hvor det er snø. dette går både fort, og det motiverer både små og store.
Ungene var nok en gang først ned til Spiterstulen, hvilket de selvfølgelig syns er gøy. Dette gir de jo også motivasjon for å være med på tur siden, som igjen gir mulighet for å komme før mamma og pappa, onkler og tanter. kort sagt mestringsfølelse for de unge.
Vil du se flere bilder fra Galdhøpiggen – en fantastisk topptur med barn:
Vil du se flere bilder fra turen så kan du sjekke ut siden vår på Flickr:
Kart over turen:
Du kan laste ned kart over turen her:
Kartutsnitt Galdhøpiggen fra Spiterstulen og Juvasshytta
Kartutsnitt Galdhøpiggen fra Spiterstulen
Turkart Jotunheimen (Galdhøpiggen)